Statsrådbesøk hos DSB og nødnettprosjektet
Semco International AS

Statsrådbesøk hos DSB og nødnettprosjektet

3 years ago 0 1132

Onsdag 17. September besøkte justisminister Anders Anundsen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I tillegg til allmøte i kantinen valgte statsråden blant annet å besøke

Bildet er tatt fra Nødnett-prosjektets lokaler i 5. etasje i DSB-bygningen i Tønsberg

Bildet er tatt fra Nødnett-prosjektets lokaler i 5. etasje i DSB-bygningen i Tønsberg

Nødnettprosjektets lokaler og medarbeidere i Tønsberg.

Prosjektleder Geir Jahrsengene (SEMCO) sammen med Justisminister Anders Anundsen

Prosjektleder Geir Jahrsengene (SEMCO) sammen med Justisminister Anders Anundsen

Ministeren ankom Tønsberg i båt. Han brukte godt med tid alle steder han besøkte. Noe forsinket, sammen med direktøren for DSB og andre ledere fra staben kom han til prosjektlokalene, men tok seg fortsatt god tid til å hilse på alle i prosjektet, og til å stille spørsmål om Nødnettprosjektet i DSB.

Anundsen kom godt forberedt og viste stor interesse for Nødnettprosjektet. Han poengterte viktigheten av det nye Nødnettet for den samlede beredskapen og sikkerheten i Norge. Prosjektleder Geir Jahrsengene, fra SEMCO, måtte svare på spørsmål som «Hvordan leder prosjektet innføring av nødnett til brann- og redningsvesen i Norge – fra Tønsberg?», «Hvordan fungerer samarbeidet med DNK (Direktoratet for Nødkommunikasjon)?» og detaljer som «Hvordan løser dere de utfordringer som har vært knyttet til røykdykking?». På spørsmålet om prosjektleder hadde kontroll og om prosjektet kom i havn i henhold til plan, kunne Geir Jahrsengene med god samvittighet svare at per i dag har prosjektet full kontroll, og alt ligger til rette for å være ferdig som planlagt.

Les mer her: http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Brannvern/Nodnett1/

Statsrådbesøk hos DSB og nødnettprosjektet

Semco International AS VILNIUS

SEMCO foreleser i på prestisjeuniversitet i Vilnius

3 years ago 1 984

Vår seniorrådgiver Erik Irgens er invitert til å holde en forelesningsserie ved Vilnius Gediminas Technical University i Litauen. Forelesningene er en del av Erasmus-programmet og går 16., 17. og 18. september i år. Temaene for forelesningene er tverrkulturell kommunikasjon, tverrkulturell ledelse og hvordan vi kan effektivisere lederskapet på tvers av landegrensene og kulturene.

Irgens har stiftet, tatt over og drevet frem en liten håndfull SMB-selskaper i Latvia og Litauen og har vært rådgiver for bransjeledende selskaper i begge land i en tiårs periode. Tidligere har han sin bakgrunn fra Sjøkrigsskolen, Forsvarets Stabsskole og Handelshøyskolen BI, der han senere har forelest i ledelsesfag. Han har også tidligere forelest på universitetsnivå i Baltikum.

I en kommentar sier Erik Irgens at mange av de store selskapene som etablerte seg tidlig i Baltikum har svidd av store ressurser for å få til en god etablering. For SMB – små og mellomstore bedrifter – med slank finansiering og krav til organisk vekst er denne strategien sjelden mulig. – Gode nettverk, kulturell innsikt, drevne og nøkterne rådgivere kan utgjøre forskjellen mellom suksess og fiasko.

Flere norske virksomheter har sett mulighetene av å flytte tjenesteproduksjonen sin til nære lavkostland. Baltikum er en region med en god nærhet til Norge, samtidig med en befolkning som er interessert i å legge nødvendig innsats inn for å tilpasse seg norsk språk og bedriftskultur. – Lokal kunnskap om landene er en forutsetning for å lykkes, sier Irgens.

– Hvem kan ha nytte av erfaringene dine? – Norske og andre vestlige bedrifter som vurderer å etablere seg i Baltikum eller inngå et omfattende samarbeid er selvskrevne, likeledes etablerte bedrifter som møter store utfordringer. Vi har også forhold til flere baltiske bedrifter som har aktiviteter i det norske markedet og ønsker å trekke på vår kompetanse for å unngå de verste fallgruvene, sier Erik Irgens.

Erasmus står for European Community Action Scheme for the Mobility of University Students.

Link til Vilnius Gediminas Technical University

SEMCO foreleser i på prestisjeuniversitet i Vilnius

Prising av produkter og tjenester

3 years ago 1 1361

Hvorfor fokusere på prising?

Ønsket om å vokse er en grunnleggende drivkraft i alle organismer (og organisasjoner).

I næringslivet er vekstbegrepet kanskje først og fremst knyttet til omsetning og markedsandeler, hvilket gjerne betyr å selge mer. Men økt salg betyr ikke nødvendigvis økt lønnsomhet. Hvis salgsveksten er tuftet på rabatterte priser, kan det koste mer enn det smaker. F.eks. vil en rabatt på 10% ofte avkreve en volumvekst på 30 – 40% eller mer for å kompensere bortfallet av dekningsbidrag, hvilket sjelden lar seg realisere.

Det finnes ingen enkeltfaktor som har større effekt på lønnsomheten enn prisen man får for sine produkter og tjenester. Enhver prisendring, opp eller ned, går rett ned på bunnlinjen uten avkortning. F.eks. ville 1 % prisøkning betydd 12 – 15 % økt resultatmargin for gjennomsnittet av de 500 største bedriftene i Norge, forutsatt andre forhold konstante. Til sammenligning ville 1 % reduksjon av anskaffelseskostnader gitt omkring den halve effekten.

Men andre forhold er ikke konstante. Er prisen for høy, mister vi kunder, og er den for lav taper vi inntjening.

 

Hva er «riktig pris»?

Fra en leverandørs synspunkt er det fristende å svare: «det maksimale markedet er villig til å betale». Men et slikt unyansert tankesett kan fort slå tilbake. «Markedet» består av kunder som gjør selvstendige og til dels ulike vurderinger. Kunden må føle at prisen er «fair» og at den står i forhold til opplevd verdi. Hvis ikke blir relasjonen kortvarig

«Riktig pris» = når kunden opplever balanse mellom kost og nytte:

pris

 

Prising og ledelse

Prisingen av våre leveranser er således også det sterkeste virkemiddel vi har til å kommunisere «verdi for kunden».  Like fullt er prissetting og -styring et for lite påaktet område i mange virksomheter. Ulike studier bl.a. utført ved Harvard viser også at mens toppledelsen ofte har god kontroll på egne kostnader, er dens kunnskap om egen og konkurrenters prisstrategi ofte mangelfull.

Prising av en virksomhets leveranser må være en vesentlig del av toppledelsens fokus. Dette skjer primært gjennom:

  • Prissetting: Bestemme de priser som best posisjonerer produkter og tjenester og skaper best lønnsomhet
  • Prisstyring: Minimere «prislekkasjer» mellom planlagte og oppnådde priser

Ulike prisstrategier

«Pristrappen» er en måte å illustrere ulike prisstrategier på:

Pristrappen

 

Svært mange fastsetter sine priser kun ut fra en «kost+» – tilnærming. Kost+ er imidlertid kun å anse som minimum akseptabel pris for leverandøren, idet en lavere pris enn det fort vil måtte føre til tap.

Kundene bryr seg ikke om hvilke kostnader leverandørene måtte ha. Kundens fokus er «what’s in it for me?», d.v.s. hvilken nytte leveransen representerer. Dette burde lede flere til å tenke «verdibasert prising». Vår leveranse til kunden har en verdi for kunden i hans/hennes situasjon. Denne verdien, eller fordelen, bør vi kjenne til og muligens innkalkulere i vår prissetting.

 

Prislekkasjer er ødeleggende

En prisstrategi blir ikke bedre enn gjennomføringsevnen, d.v.s. vi må gjøre det vi sier at vi skal gjøre. Dette krever disiplin og god ledelse.

De lavest hengende fruktene finnes nemlig i såkalte «prislekkasjer» representert ved f.eks.:

  • Rabatter
  • Årsbonuser
  • Generøse betalingsbetingelser
  • Gratis tilleggstjenester (fri frakt)
  • Konsignasjonslager
  • Mm

Det er ikke uvanlig å se totale prislekkasjer på opptil 25 – 30 % i forhold til standard listepris. Det er lett å tenke seg hvilke inntjeningsmuligheter man derved går glipp av.

Prising av produkter og tjenester